Salt Peanuts
With relatively long experience compared to his rather fast time as a professional bass player, after moving to New York City, Dan Loomis has emerged as a bandleader, fellow musician and composer whose view of the world - and willingness to explore his own inner life - has led to him creating innovative and moving works. He has appeared on a number of releases with, among others, the Dan Loomis Quartet and with other bands such as the collectives The Wee Trio and SPOKE. The latter two have released critically acclaimed albums in recent years, including SPOKE's (R) Anthems in 2014, and The Wee Trio's Wee 3 in 2017. In addition to his work as a bassist, he is an accomplished composer, and has written several commissioned works, including a jazz oratorio based on the 'Book of Job' and another based on the last days of Jesus, both commissioned by St. Peter's Church in New York.
He recently formed the ensemble Revolutions, which uses music to explore the Haitian and Bolivian uprisings, and to comment on the world's ongoing need for a revolution in spirit and action.
He is a regular member of Vadim Neselovskyi's trio, which has played many venues around Europe and at clubs such as the Blue Note and the Village Vanguard in New York City. Of the many he has played with in recent years, we can mention TS Monk, Gary Burton, Wycliffe Gordon, Ernesto Cervini, Joel Frahm, Laurence Hobgood and The Respect Sextet. He is also a popular teacher and presenter of numerous 'clinics', having spent more than a decade working with students across the US, Canada and Australia.
Revolutions is a record that encourages listeners to get up on the barricades. In America, there are many examples of more or less successful revolutions and here Loomis examines the Haitian revolution - the only revolution in history where slaves freed themselves and formed a nation - and the South American liberation from Spain - the only "new world"- the revolution that envisioned a society that included all its inhabitants—indigenous, African, and European. The music pays tribute to the heroes and ideals of these movements, and it draws inspiration from music from the areas where these revolutions were carried out. Rooted in jazz, it mixes grooves from various Brazilian, Afro-Caribbean and Argentinian traditions with "post-punk" electric and chamber music textures. The music is often cinematic melodies, which alternate with good improvisation over seductive rhythms.
In the band we hear the composer on bass and vocals, vocalist Taïna Ligonde, guitarist Sebastian Noelle, clarinetist Owen Broder and drummer Rodrigo Recabarren. In addition, they have invited Ches Smith on the Haitian national instrument, the barrel drum tanbou, and guitarist Jeff Miles on 10 of the 20 "stretches".
And they start with "every revolution makes a new world" with bass, vocals and guitar, and become a kind of intro to the second track, Fabio Rojas' fine "Americas Overture", and there is no doubt that the recitation of the lyrics sets the tone , along with Loomis's bass. Every other song becomes like introductions to the "main songs", and in many of these we get fine clarinet playing by Broder, who recently came out with his second tribute album to Johnny Hodges, of which our copy was so damaged in the journey across the ocean that it was not possible to play it. But here we get his excellent clarinet playing, which works well as an instrument to describe the revolutionary thoughts.
I think it is extremely commendable that he writes music, lyrics and puts together a band to promote revolutions. We should have had more of that. Because music like this that becomes a political battle hasn't been made since Charlie Haden and Carla Bley's Liberation Orchestra. And I think Loomis's music becomes strong and beautiful, and with the revolutions as a backdrop, it becomes even stronger. And with Loomis's bass playing as the "basic", which lies in the landscape of Charlie Haden, but with several notes in play, together with Broder's clarinet and Noelle's guitar playing, plus the guest musicians' contributions, this becomes an important and fine record.
This is a release you should sit down with, and listen to from start to finish, to get all the varied and fine compositions, and the excellent playing of everyone involved.
It is mainly in the "intros" that the political becomes most important. Here we get texts by Loomis about his thoughts on, in particular, the two aforementioned revolutions. But not that it is only about them, but about all the revolutions that (perhaps) should have been carried out in many places around the world.
The music is strong throughout. The musicians involved do an excellent job, and the whole thing will be a record to be picked out and played every May 1 for years to come. But not only then. This should be played often, and you don't need to be eager for rebellion every time you play it.
A surprisingly good and important release!
Jan Granlie
Original Text:
Med relativt lang erfaring i forhold til sin ganske fartstid som profesjonell bassist, etter at han flyttet til New York City, har Dan Loomis dukket opp som bandleder, medmusikant og komponist hvis syn på verden – og vilje til å utforske sitt eget indre liv – har ført til han har skapt innovative og bevegelige verk. Han har dukket opp på en rekke utgivelser med blant annet Dan Loomis Quartet og med andre band som kollektivene The Wee Trio og SPOKE. De to sistnevnte har gitt ut kritikerroste album de siste årene, inkludert SPOKEs (R) anthems i 2014, og The Wee Trio’s Wee 3 i 2017. I tillegg til arbeidet som bassist, er han en dyktig komponist, og han har blant annet skrevet flere bestillingsverk, inkludert et jazzoratorium basert på ‘Jobs bok’ og et annet basert på Jesu siste dager, begge bestilt av St. Peter’s kirke i New York.
Han dannet nylig ensemblet Revolutions som bruker musikken til å utforske de haitiske og bolivianske opprørene, og med å kommentere verdens vedvarende behov for en revolusjon i ånd og handling.
Han er et fast medlem av Vadim Neselovskyis trio, som har spilt mange steder rundt om i Europa og på klubber som Blue Note og Village Vanguard i New York City. Av de mange han har spilt sammen med de senere årene kan vi nevne TS Monk, Gary Burton, Wycliffe Gordon, Ernesto Cervini, Joel Frahm, Laurence Hobgood og The Respect Sextet. Han er også en populær lærer og en som holder en rekke «cliinics», etter å ha brukt mer enn et tiår på å jobbe med studenter over hele USA, Canada og Australia.
Revolutions er en plate som oppfordrer lytterne til å komme seg opp på barrikadene. I Amerika er eksemplene mange på mer eller mindre vellykkede revolusjoner og her tar Loomis for seg den haitiske revolusjonen – den eneste revolusjonen i historien der slaver frigjorde seg selv og dannet en nasjon – og den søramerikanske frigjøringen fra Spania – den eneste «nye verden»-revolusjonen som så for seg et samfunn som inkluderer alle dets innbyggere – urfolk, afrikanere og europeere. Musikken hyller heltene og idealene til disse bevegelsene, og den henter inspirasjon fra musikk fra områdene disse revolusjonene ble gjennomført. Den er forankret i jazz, og blander grooves fra ulike brasilianske, afro-karibiske og argentinske tradisjoner med «post-punky» elektriske og kammermusikalske teksturer. Musikken er ofte filmatiske melodier, som veksler med god improvisasjon over forførende rytmer.
I bandet hører vi komponisten på bass og vokal, vokalisten Taïna Ligonde, gitaristen Sebastian Noelle, klarinettisten Owen Broder og trommeslageren Rodrigo Recabarren. Tillegg har de invitert med Ches Smith på den haitiske nasjonalinstrumentet, tønnetrommen tanbou og gitaristen Jeff Miles på 10 av de 20 «strekkene».
Og de starter med «every revolution makes a new world» med bass, vokal og gitar, og blir en slags intro til andre sporet, Fabio Rojas sin fine «Americas Overture», og det er ingen tvil om at resitasjonen av tekstene er det toneangivende, sammen med Loomis sin bass. Annen hver låt blir som introduksjoner til «hovedlåtene», og i mange av disse får vi fint klarinettspill av Broder, som nylig kom med sin andre hyllestplate til Johnny Hodges, hvor vårt eksemplar var såpass skadet i reisen over havet, at det ikke var mulig å spille den. Men her får vi hans utmerkede klarinettspill, som fungerer fint som instrument for å beskrive revolusjonstankene.
Jeg synes det er ytterst prisverdig at han skriver musikk, tekster og setter sammen et band for å fremme revolusjoner. Det skulle vi hatt mer av. For det er ikke laget slik musikk som blir en politisk kamp siden Charlie Haden og Carla Bleys Liberation Orchestra. Og jeg synes musikken til Loomis blir sterk og fin, og med revolusjonene som bakteppe, blir den enda sterkere. Og med Loomis sitt bass-spill som det «grunnleggende», som ligger i landskapet til Charlie Haden, men med flere toner i spillet, sammen med Broders klarinett og Noelles gitarspill, pluss de gjestende musikerne bidrag, blir dette en viktig og fin plate.
Dette er en utgivelse man skal sette seg ned med, og lytte til fra start til mål, for å få med alle de varierte og fine komposisjonene, og det utmerkede spillet til alle involverte.
Det er hovedsak i «introene» at det politiske blir viktigst. Her får vi tekster av Loomis om hans tanker om, spesielt, de to forannevnte revolusjonene. Men ikke at det kun handler om dem, men om alle revolusjonene som (kanskje) skulle vært gjennomført mange steder rundt i verden.
Musikken er hele veien sterk. De involverte musikerne gjør en utmerket jobb, og det hele blir en plate som skal plukkes fram og spilles hver 1. mai i årene framover. Men ikke bare da. Denne skal spilles ofte, og man trenger ikke ivre etter opprør hver gang man spiller den.
En overraskende god og viktig utgivelse!
Jan Granlie